Dogfooding: slik blir gode apper til

Dogfooding er et uttrykk som kommer fra "eating your own dog food", altså å spise sin egen hundemat. I programvareutvikling betyr det at du bruker programvaren du selv lager. Vil du lage god programvare, gir det mening: du ser alle feilene, du er avhengig av den, og da vil du helt naturlig gjøre den bedre.

Hvorfor det sjelden skjer i en vanlig jobb

Likevel er det svært ofte ikke slik i yrkeslivet mitt. Du jobber for et selskap og blir bedt om å utvikle noe for brukere du aldri ser eller snakker med. Du kan ha en produkteier som kommer til deg med funksjoner som ikke gir mening, eller funksjoner du ikke trenger. Feil som ville blitt oppdaget på 5 minutter med appen i virkelig bruk, går upåaktet hen fordi brukerne venner seg til dem, lar være å melde fra, eller ikke vet at det ikke er meningen at det skal være sånn.

Jeg tar med min egen app på treningen

Jeg tror dogfooding er det som gjør programvare god. Jeg opplever det selv, siden jeg holder på å lage en app for å føre alle treningsøktene mine. Hver gang jeg går på treningssenteret bruker jeg både iPhone og Apple Watch, begge med appen min. Jeg taster inn antall repetisjoner og kilo, noen ganger på klokka og noen ganger på telefonen.

Hundre små ting jeg bare finner ved å bruke den

Slik tester jeg hele tiden at de er i synk, at visningen gir mening, at det kommer haptisk tilbakemelding når jeg trykker på en knapp, at knappene krymper litt når jeg trykker og holder, slik at det føles som om du trykker noe fysisk ned, at det kommer en riktig liten vibrasjon ved 10-sekundersmerket mens pausetimeren teller ned. At det dukker opp en fin animasjon på begge enhetene samtidig når jeg setter en ny rekord. Det er hundre små ting jeg tester, bare ved å bruke den, 3-4 ganger i uka. Noen ganger i timevis. Og mens jeg hviler 3 minutter mellom settene, tar jeg meg tid til å notere alt sammen på telefonen (jeg er en streng kritiker av mitt eget verk).

Pausetimeren som burde ha morfet

Små ting begynner å irritere meg fordi jeg bruker appen så mye. For eksempel var det en animasjon for pausetimeren, den dukket opp midt på skjermen. Og tonet ut når jeg trykket utenfor. En fin animasjon som virket som den skulle, bortsett fra at jeg også har en liten pausetimer som vises oppe til høyre når den er minimert, og det ville gitt mye mer mening om den store pausetimeren morfet over i den lille når du trykket den bort. Dette er den typen små detaljer som bare en superbruker som virkelig bruker appen hele tiden bryr seg om eller i det hele tatt legger merke til.

Apple gjør det samme: se på Klokke-ikonet

Jeg tror det er slik Apple utvikler mye av programvaren sin. De har ekstrem sans for detaljer, for eksempel det klokkeikonet på iPhonen din. Har du lagt merke til at det faktisk viser riktig tid, at sekundviseren viser sekundene og tikker av gårde hvert eneste sekund. Dette er altså ett enkelt ikon. Det eneste formålet er at du skal trykke på det for å åpne appen, men noen bestemte seg for å lage en helt egen, spesiallaget design nettopp for denne appen, med en ekte klokke som går som ikon. Noe de fleste aldri legger merke til. Det er disse små detaljene som til sammen gjør at Apple-programvare føles bra. Du er kanskje ikke engang bevisst klar over det. Det er derfor det noen ganger er vanskelig å forklare Android-vennene mine hvorfor jeg foretrekker Apple: det er ikke én funksjon, det er tusen små designdetaljer. Selv hadde jeg iPhone i årevis, og oppdaget klokkeikonet tilfeldig en dag, og ble selvfølgelig veldig imponert.