Dogfooding: slik blir gode apper til

Dogfooding vil si at du bruker programvaren du selv lager, som en vanlig bruker. Jeg tar med Musklr på treningen tre eller fire ganger i uka, på iPhone og Apple Watch, og noterer alt som skurrer mens jeg hviler mellom settene. Det var slik pausetimeren endte med å morfe i stedet for å tone ut.

Dogfooding er et uttrykk som kommer fra "eating your own dog food", altså å spise sin egen hundemat. I programvareutvikling betyr det at du bruker programvaren du selv lager. Vil du lage god programvare, gir det mening: du ser alle feilene, du er avhengig av den, og da vil du helt naturlig gjøre den bedre.

Hvorfor bruker ikke flere utviklere det de lager selv?

Likevel er det svært ofte ikke slik i yrkeslivet mitt. Du jobber for et selskap og blir bedt om å utvikle noe for brukere du aldri ser eller snakker med. Du kan ha en produkteier som kommer til deg med funksjoner som ikke gir mening, eller funksjoner du ikke trenger. Feil som ville blitt oppdaget på 5 minutter med appen i virkelig bruk, går upåaktet hen fordi brukerne venner seg til dem, lar være å melde fra, eller ikke vet at det ikke er meningen at det skal være sånn.

Hvordan gjør du dogfooding av din egen app på iPhone og Apple Watch?

Jeg tror dogfooding er det som gjør programvare god. Jeg opplever det selv, siden jeg holder på å lage en app for å føre alle treningsøktene mine. Hver gang jeg går på treningssenteret bruker jeg både iPhone og Apple Watch, begge med appen min. Jeg taster inn antall repetisjoner og kilo, noen ganger på klokka og noen ganger på telefonen.

Hvorfor dukker de minste detaljene i en app bare opp i vanlig bruk?

Slik tester jeg hele tiden at de er i synk, at visningen gir mening, at det kommer haptisk tilbakemelding når jeg trykker på en knapp, at knappene krymper litt når jeg trykker og holder, slik at det føles som om du trykker noe fysisk ned, at det kommer en riktig liten vibrasjon ved 10-sekundersmerket mens pausetimeren teller ned. At det dukker opp en fin animasjon på begge enhetene samtidig når jeg setter en ny rekord. Det er hundre små ting jeg tester, bare ved å bruke den, 3-4 ganger i uka. Noen ganger i timevis. Og mens jeg hviler 3 minutter mellom settene, tar jeg meg tid til å notere alt sammen på telefonen (jeg er en streng kritiker av mitt eget verk).

Hvorfor bør en pausetimer morfe i stedet for å tone ut?

Små ting begynner å irritere meg fordi jeg bruker appen så mye. For eksempel var det en animasjon for pausetimeren, den dukket opp midt på skjermen. Og tonet ut når jeg trykket utenfor. En fin animasjon som virket som den skulle, bortsett fra at jeg også har en liten pausetimer som vises oppe til høyre når den er minimert, og det ville gitt mye mer mening om den store pausetimeren morfet over i den lille når du trykket den bort. Dette er den typen små detaljer som bare en superbruker som virkelig bruker appen hele tiden bryr seg om eller i det hele tatt legger merke til.

Viser Klokke-ikonet på iPhone riktig tid?

Jeg tror det er slik Apple utvikler mye av programvaren sin. De har ekstrem sans for detaljer, for eksempel det klokkeikonet på iPhonen din. Har du lagt merke til at det faktisk viser riktig tid, at sekundviseren viser sekundene og tikker av gårde hvert eneste sekund. Dette er altså ett enkelt ikon. Det eneste formålet er at du skal trykke på det for å åpne appen, men noen bestemte seg for å lage en helt egen, spesiallaget design nettopp for denne appen, med en ekte klokke som går som ikon. Noe de fleste aldri legger merke til. Det er disse små detaljene som til sammen gjør at Apple-programvare føles bra. Du er kanskje ikke engang bevisst klar over det. Det er derfor det noen ganger er vanskelig å forklare Android-vennene mine hvorfor jeg foretrekker Apple: det er ikke én funksjon, det er tusen små designdetaljer. Selv hadde jeg iPhone i årevis, og oppdaget klokkeikonet tilfeldig en dag, og ble selvfølgelig veldig imponert.

Ofte stilte spørsmål

Hvor kommer uttrykket dogfooding fra?

Fra uttrykket eating your own dog food, altså å spise sin egen hundemat: du bruker selv det du lager. Bildet handler om avhengighet mer enn grundighet. Du treffer feilene selv, og du er avhengig av den, så du vil gjøre den bedre.

Hvor ofte må du bruke appen din selv for at dogfooding skal virke?

Ofte nok til at de små tingene begynner å irritere deg. Tre eller fire ganger i uka, noen ganger i timevis, med iPhone og Apple Watch som begge kjører appen min. Hver økt tester synk, haptisk tilbakemelding og om visningen fortsatt gir mening.

Hvordan holder du oversikt over feil du finner mens du trener?

På telefonen, mellom settene. Tre minutters pause er nok tid til å notere det som nettopp irriterte meg, så det blir skrevet ned på treningssenteret i stedet for halvveis husket etterpå. Jeg er en streng kritiker av mitt eget verk.

Hva slags problemer finner dogfooding som en feilrapport fra en bruker aldri nevner?

De ingen ville tenkt på å skrive ned. Om en knapp gir haptisk tilbakemelding. Om knappene krymper litt når du trykker og holder. Om pausetimeren gir en vibrasjon ved 10-sekundersmerket. Om en ny rekord animeres på begge enhetene i samme øyeblikk. Hundre små ting.

Er dogfooding nok i seg selv, eller trenger du fortsatt ekte brukere?

Denne artikkelen tar den smalere posisjonen: dogfooding er måten de små tingene blir funnet på, fordi den som treffer en av dem i vanlig bruk venner seg til den eller lar være å melde fra. Den hevder ikke at egen bruk erstatter brukerne du aldri ser.

Hvorfor betyr tusen små detaljer mer enn én stor funksjon?

Fordi det er de små detaljene som til sammen gjør at appen føles bra. Klokke-ikonet på iPhone viser riktig tid, og sekundviseren tikker hvert eneste sekund, for et ikon som bare skal trykkes på. De fleste legger aldri merke til det.